torsdag 27. mars 2008

Filmanalyse av filmen "mannen som elsket Yngve" - bloggoppgave til fredag 28/03.2008

Jarle Klepp er en gutt på 17 år som går på Kongsgård videregående skole i Stavanger. Han har det meste; en flott kjæreste og gode venner. Han er vokalist i et band som han og kompisene kaller «Mattias rust band». Bandet spiller god musikk, og de får etterhvert i filmen en kul spille jobb. Alt går bra for Jarle, intill det kommer en ny gutt til skolen, Yngve. Han er ikke som alle andre, og har ingen venner, men Jarle klarer ikke å holde øynene sine vekk fra han. Situasjonen til Jarle er nå slik: han har et godt forhold til moren sin, som nettopp har skildt seg fra en alkoholisert og brutal far, han er oppslukt i kjæresten sin, men også forelsket i Yngve.

Det starter så smått i at han blir utrolig fascinert av den nye gutten. Han begynner å høre på musikk han vanligvis ville hatet, og han starter å spille tennis, en sport han vanligvis ville ledd av. Jarle og Yngve begynner å tilbringe mer og mer tid sammen, både i hemmelighet og offentlighet. De klarer rett å slett ikke å la være å se hverandre. Seerne får et veldig godt inblikk i hvordan det er å være ordentlig forelsket, uten å en gang ville det selv. Det som er så spesielt er at Jarle faktisk er forelsket i både den vakre kjæresten sin, og Yngve på samme tid, og han aner ikke hva han skal gjøre. Desto nærmere han kommer og mer tid han tilbringer med Yngve, sklir han mer og mer vekk fra både venner, familien og kjæreste. Han vil nå fort finne ut hvordan det er å stå alene. Han svikter Helge og bandet, som skal øve til sin aller første spillejobb. Han lyver for kjæresten. Han svikter moren som har en vanskelig tid. Og til slutt, i all frustrasjon, svikter han Yngve også.


Slik jeg oppfattet det er ikke dette en film om homofili, men heller sterke vennskap, kjærlighet og forelskelse. Den handler om Jarles ufrivillige tiltrekning av Yngve. Grunnen til at jeg sier at den var ufrivillig er at det tydlig kom frem at Jarle absolutt ikke ville være homofil i en av scenene i filmen. De var på en fest, og Yngve satte på en kjærlighetssang Jarle hadde laget til han. Jarle får panikk, slår til Yngve, skriker stygge ting til han og benekter at han er homofil. Jeg kan virkelig tenke meg hvor vanskelig og frustrerende det må være for en gutt i en alder av 17 år å plutselig bli tiltrukket av en annen gutt. Hele livet hans snus på hodet, og han mister jenta han er så utrolig glad i. Det er noe som heter at kjærlighet gjør deg «blind», og jeg mener at dette stemte i Yngves tilfelle. Det var en utrolig god film, men mange sterke og følelsesvekkende scener.

Ingen kommentarer: